Lomrene har våknet, men de er fremdeles litt trøtte

29. januar 2012:

Årets første forsøk etter lomre skulle altså skje mens vi fremdeles skriver januar måned. Denne nydelige søndagsformiddagen la broderen og jeg turen til en plass ingen av oss har prøvd tidligere, men som har gitt flere bekjente fine fangster av diverse flatfisk, blant annet lomre.

Klokken ble 11.45 før vi kom oss av gårde, og tre kvarter senere hadde flyndretakkel egnet med reke og sild funnet bunnen. Med sol og bare flau bris, var det for første gang på lenge unødvendig å finne frem varmedressene. Det var faktisk nesten vår i luften, noe som gjorde troen på kontakt med flatfisk enda større.

Det tok da heller ikke lang tid før det var aktivitet på høyreflanken i poden min. Tilslaget satt tilsynelatende som det skulle, og stangen fikk raskt en fin bue. Ilter risting og tung motstand vitnet om en flat en av bra kaliber. Fisken fulgte bunnen seks-syv meter innover, og ville absolutt ikke opp i vannlagene. Den virket såpass stor at noe annet enn rødspette burde være uaktuelt. Dessverre får vi aldri vite hva det var som hadde tatt sildebiten der ute på blandingsbunnen. Plutselig ble det nemlig lett igjen, og jeg måtte slukøret dra opp en tom flyndrekrok.

At det var fisk på etter bare noen minutter kunne likevel tyde på at her var det håp. Derfor ble det raskt egnet om og kastet ut igjen. Torbjørn fisket med reke på begge sine to stenger, mens jeg kjørte to kroker på hvert takkel, med reke på bunn og sild på topp.

Den neste timen skulle bli svært død. Torbjørn dro opp et par rødnebb, mens jeg micromeitet årets første svartkutling. 

Årets første svartkutling.

På flyndrestengene var det dødt som i graven. Så hugg det endelig litt tyngre hos Torbjørn, men fisken avslørte raskt at den ikke var flat. Opp kom da også hans første torsk for året, type rett over minstemålet. Den fikk friheten tilbake, da den hadde litt å gå på kondisjonsmessig.

Hos meg var det lite aktivitet. Jeg prøvde litt aktivt fiske, men det resulterte bare i to hvittinger. Derfor gikk jeg tilbake til det fisket som ofte har gitt resultat for meg tidligere: Passivt fiske med rekehale som agn. Det var også dette som etter hvert skulle bære frukter.

Men, før vi kom så langt, ble det litt mer micromeiting. Jeg ble nemlig var på en tangstikling som stod inne på grunt vann, og med den minste kroken jeg hadde med meg, størrelse 14, prøvde jeg meg med et lite rekefragment. Fisk ble det også, men ikke tangstikling, som ville vært ny art. I solskinnet var det nemlig tangkutlingene som var i støtet, og i løpet av en liten halvtime hadde jeg fått på land ti stykker, med en toppfisk på 1,47 gram. Fine å se på, men ikke akkurat rare kampen.

En håndfull tangkutlinger ble det også, med dette monsteret på 1,47 gram som toppfisk.

Når jeg gikk lei av micromeitingen, prøvde jeg litt aktivt fiske med den ene flyndrestangen igjen. Det ble en del smånapping, men det luktet minihvitting lang vei, så det var gjerne like greit at ingenting ble sittende. Torbjørn på sin side gav seg microfisken i kast, og i løpet av kort tid hadde han plukket to svartkutlinger og to nye arter, i form av tangkutling og trepigget stingsild. Så var ikke turen bortkastet for hans del, i alle fall.

Med tanke på at jeg har fått sandflyndre på tre andre turer så langt i år, var det litt merkelig at disse ikke var til stedet, eller i alle fall ikke interessert i å bite, også her. Tradisjonelt sett er sandflyndren den klart enkleste av de flate på våre kanter, men på denne plassen var det altså ikke tegn til liv.

Klokken hadde passert 14.30 før det endelig skjedde noe spennende, men da smalt det til gjengjeld på to stenger samtidig. Napp både til høyre og venstre i poden er alltid moro, og på høyresiden ble det også fast fisk. Akkurat som tidligere på dagen fulgte denne bunnen på vei innover, men den var ikke på langt nær like tung å dra som dagens første kontakt. At den var flat var det likevel liten tvil om, og snart kunne Torbjørn håve dagens første lomre. Vekten stoppet på 600 gram, ingen kjempe, men en vakker skapning like fullt.

Dagens første lomre, 600 gram.

Nå ble Torbjørn, som aldri har fått lomre før, enda mer giret. Han kastet ut der jeg hadde fisket, mens jeg egnet opp på ny, og overtok hans plass. Det ble med smånapping hos broderen, mens jeg for min del kroket nok en flatfisk 20 minutter senere. Denne var litt tyngre og sterkere enn den som nylig var på land, og snart kom nok en fin lomre sigende. Torbjørn fikk den i håven, og vekten stoppet på 860 gram, noe som er ny pers for min del.

Ny lomrepers, 860 gram.

Vi fortsatte fisket en halvtimes tid til, før solen gikk ned, og det ble utrivelig kaldt ute. Det ble ikke mer fisk, selv om vi observerte både sjøørret og regnbueørret. Med både pers og nye arter i boks, kan en uansett ikke klage for mye.

Fin ettermiddagsstemning ved fjorden.

For å avslutte som jeg begynte: Lomrene har nok våknet, men veldig aktive er de ikke ennå. Det er nok også noen uker til rognsekkene til de flate er skikkelig fulle, så vi får prøve oss igjen da.

Personlig fangstoppsummering:
* Svartkutling: 1
* Tangkutling: 10
* Hvitting: 2
* Lomre: 2
* Vaskefille: 1